Brannvern ved utførelse av varme arbeider

4.1 Sjekkliste for utførelse av varme arbeider utgitt av Finans Norge Forsikringsdrift eller tilsvarende
sjekkliste skal være utfylt og signert før utførelse av arbeidet. Sjekklisten er tilgjengelig på
www.brannvernforeningen.no.

Veiledning:

Sjekklisten som er utgitt av Finans Norge Forsikringsdrift er tilpasset de aller fleste oppdrag hvor det
utføres varme arbeider med brannrisiko. Det er tillatt å bruke en alternativ sjekkliste forutsatt at den gir minst samme reduksjon i brannrisiko.

Sjekklisten er et verktøy for å avdekke risiko og gjennomføre tiltak som reduserer brannrisikoen ved
gjennomføring av varmt arbeid. Gjennomgangen skal gjøres før arbeidet starter og dokumentere at
sikkerhetstiltak er gjennomført. Sjekklisten skal fylles ut og signeres av utførende i samarbeid med både brannvakt og oppdragsgiver. Gjennomgang av sjekklisten vil være en god måte å bevisstgjøre partene om hvilke utfordringer/risiko varmt arbeid kan medføre.

Oppdragsgiver skal informere om forhold som utførende ikke har mulighet for å ha kunnskap om. Dette kan eksempelvis være skjulte hulrom, skjult brennbart materiale og brennbare materialer bak fasader.

Varmt arbeid som skal utføres med de samme arbeidsmetoder og med samme risikobildet kan
sjekklisten gjøres gjeldende for en avgrenset periode. Hvis risikobilde endres, må det utarbeides en ny sjekkliste for å ivareta sikkerheten.

Der hvor det er vurdert at utførende kan være brannvakt selv, skal utførende fylle ut feltene for både
utførende og brannvakt.

4.2 Alt brennbart materiale i risikoområdet der varmt arbeid utføres skal være fjernet eller beskyttet.

Veiledning:

Et risikoområde er et område hvor det er fare for at det kan oppstå brann som en følge av utførelse av varme arbeider. Et risikoområde begrenser seg ikke nødvendigvis til det umiddelbare området der
arbeidsverktøyet benyttes, men kan også omfatte områder som tilstøtende areal, inne eller ute.

Kravet forutsetter at det gjøres en vurdering av hva som er risikoområde for det arbeidet som utføres.
Ansvaret for denne vurderingen ligger hos oppdragstaker (ved utførende). Kontakt oppdragsgiver for å få tilgang til informasjon om forhold som kan være relevant for risikovurderingen. Oppdragsgiver er
forpliktet til å informere om kjente forhold.

I risikoområdet skal alt brennbart materiale fjernes der dette er mulig. Om ikke materialet kan fjernes,
skal brennbart materiale beskyttes med eksempelvis brannsikre duker eller lignende. Fjerning og
beskyttelse av brennbart materiale bidrar til å redusere sannsynligheten for at en brann oppstår, og
redusere konsekvensen dersom en brann skulle oppstå. I noen tilfeller kan det vurderes fukting med
vann av risikoområde som beskyttelse.

Et risikoområde kan også være et område skjult bak kledning eller i hulrom. I enkelte
konstruksjonsløsninger, eksempelvis kjølerom eller fryserom, kan det være benyttet brennbar isolasjon. I slike konstruksjonsløsninger benyttes ofte sandwichpanel, som består av en isolasjonskjerne mellom to tynne metallplater. Dersom det er sprekker eller åpninger som eksponerer den brennbare isolasjonen, vil dette innebære en brannrisiko. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å fjerne den brennbare isolasjonen, men tildekking av isolasjonen vil redusere brannrisikoen.

4.3 Åpninger i gulv, vegger og tak i risikoområdet der varmt arbeid utføres skal være tettet.

Veiledning:

Se veiledning punkt 4.2. første avsnitt om risikoområdet.

I risikoområdet skal alle åpninger i gulv, vegger og tak tettes for å hindre at brann oppstår. Det skal
benyttes ubrennbare produkter. Tetting av åpninger i gulv, vegger og tak bidrar til å redusere
sannsynlighet for at en brann oppstår i områder som er utenfor det området der arbeidsverktøyet
benyttes. Tetting av åpninger vil også bidra med å redusere konsekvensene dersom en brann likevel
skulle oppstå.

Dører regnes i denne sammenheng som en åpning i vegg.

4.4 Egnet slokkeutstyr i forskriftsmessig stand, minimum 2 stk. 6 kg/liter håndslokkeapparat skal være lett tilgjengelig. Ett håndslokkeapparat kan erstattes med brannslange påsatt vann frem til
strålerøret.

Veiledning:

Oppdragstaker skal vurdere hvilken type slokkemiddel som er best egnet. Denne vurderingen gjøres ved å vurdere slokkemiddelets egenskaper opp imot miljøet hvor det varme arbeidet utføres. Det er
oppdragstakers ansvar å medbringe egnet slokkemiddel, hvis annet ikke er skriftlig avtalt. Utover type slokkemiddel som skal vurderes, skal også slokkemidlets slokkeeffekt være tilstrekkelig. Kombinasjon av type slokkemiddel, antall håndslokkere og slokkeeffekt er viktige elementer i vurderingen.

Pulver som slokkemiddel er i mange tilfeller det mest egnede slokkemiddel på grunn av sine egenskaper og gode slokkeeffekt kan håndtere de fleste branntilløp. Anbefalt slokkeeffekt på pulverapparat er minimum klasse 34A.

Skum som slokkemiddel har mange av de samme egenskapene som pulver og kan være egnet for mange arbeidsoppgaver knyttet til varmt arbeid. En av utfordringene med skumapparater et at de fleste apparatene på markedet ikke kan oppbevares og benyttes ved lave temperaturer. Laveste anbefalte arbeidstemperatur står beskrevet på slokkeren.

Alternativt kan være bruk av vannslokkere. Det er viktig å ta med seg at vannslokkere kun er godkjent
for slokking i faste og fibrøse materialer. Vannslokkere har samme utfordring med temperatur som
skumslokker.

I noen få tilfeller kan det mest egnede slokkemiddel være CO2. Den vanligste størrelsen på CO2
apparater er på 5 kg. For å tilfredsstille sikkerhetsforskriftens forventinger, må det medbringes minst 3 stk. 5 kg CO2-apparater.

Brannslange i denne sammenheng vil i nærings- og industribygg være en brannslange med 19 mm
innvendig diameter med senterinnføring på trommel.

Dersom involverte parter velger å benytte slokkeutstyr som er fast utplassert på arbeidsstedet for å
imøtekomme sikkerhetsforskriftens krav til slokkemiddel, innebærer dette en reduksjon av byggets egen brannberedskap. Dette krever at det gjøres kompenserende tiltak. En risikovurdering vil være
hjelpemidlet for å fremskaffe hvilke kompenserende tiltak som skal benyttes for å opprettholde det
forventede sikkerhetsnivået. For å unngå at byggets brannberedskap svekkes, anbefales at eget
slokkeutstyr alltid medbringes.

Sikkerhetsforskriften krever at det valgte slokkemiddel skal være i forskriftmessig stand. Det vil si at
manuelt slokkeutstyr skal være gjenstand for et systematisk vedlikehold, i samsvar med gjeldendestandarder. For håndholdte apparater benyttes gjeldende standard NS 3910 og for brannslanger NS-EN 671-3.

Valget av type slokkemiddel og mengde skal alltid dokumenteres, enten på sjekklisten eller som ege
vedlegg.

4.5 Navngitt brannvakt skal kontinuerlig overvåke brannrisiko under arbeidet, i pauser og nødvendig tid etter at arbeidet er avsluttet, minimum en time. Utførende kan være brannvakt der brannrisikoen vurderes som lav.

Veiledning:

Brannvakt har ansvar for å overvåke brannrisikoen ved utførelse av varme arbeider. Dette innbefatter
også i pauser og i nødvendig tid etter at arbeidet er avsluttet. Brannvakten kan avslutte overvåkning av arbeidet når det kan dokumenteres at det ikke lenger foreligger en brannrisiko i risikoområdet.
Eksempelvis kan et varmesøkende kamera benyttes for å dokumentere at brannrisikoen er fraværende. Uavhengig av restrisiko skal brannvakten være til stede minst en time etter avsluttet arbeid.

Brannvakten skal oppholde seg der det er risiko for brann. Under arbeidet skal brannvakten kontinuerlig overvåke arbeidsplassen og nærliggende omgivelser for å avdekke eventuelle branntilløp. Dersom arbeidet medfører fare for varmespredning, må brannvakten i tillegg kontrollere nærliggende rom/områder.

Brannvakten skal sørge for at det varme arbeidet avsluttes dersom det oppstår en situasjon hvor
brannfaren øker, eller det oppstår akutt fare for brann. I tillegg skal brannvakten kunne håndtere et
branntilløp med utplasserte slokkemidler.

I enkelte arbeidssituasjoner kan det være behov for mer enn én brannvakt. Eksempelvis er der det kan oppstå varmeledning gjennom konstruksjoner eller i skjulte hulrom. Et annet eksempel er tekking på større tak med flere arbeidslag på det samme taket. Der hvor varme og uforbrente gasser kan trenge ned i lavereliggende områder, bør behovet for mer enn én brannvakt vurderes. Behovet for brannvakt skal være avklart før arbeidet starter.

I noen sammenhenger vil nødvendig tid være mer enn en time. Dette kan eksempelvis være i
forbindelse med varme arbeider i trebearbeidende industri (sagbruk), hvor glør i spon kan utvikle seg til en flammebrann mer enn en time etter avsluttet arbeid. Ved taktekking i nærheten av tilstøtende
bygning/konstruksjoner/tak, kan varme og gnister medføre risiko for brann i omkringliggende
omgivelser. Det er viktig at det gjøres tiltak for å forhindre dette og at brannvakten kontrollerer slike
områder. I slike situasjoner kan det være behov for brannvakt i mer enn en time etter avsluttet arbeid.
Værforhold kan også tilsi at brannvaktens tilstedeværelse etter avsluttet arbeid må være mer enn
minimums kravet.

Når brannrisikoen er lav, og det er full oversikt og kontroll over risikoområde, kan utførende være
brannvakt. Dette må sees i sammenheng med både valg av metode og miljøet i risikoområde. Eksempel på lav risiko kan være en elektriker som utfører varmt arbeid i et begrenset omfang, eksempelvis ved skjøting av kabel i område med liten brannfare.

Der utøver ikke har full oversikt over risikoområde, kan ikke utøver være egen brannvakt.

Se veiledningen under punkt 4.1 for utfylling av sjekklisten.

4.6 Brannvakt og utførende skal ha gyldig sertifikat for utførelse av varme arbeider fra Stiftelsen
Norsk Brannvernforening eller godkjent organisasjon i øvrige nordiske land.

Veiledning:

Brannvakt og utførende skal ha sertifikat i varme arbeider utstedt i Norge eller et av de øvrige godkjente organisasjonene i nordiske landene (Sverige, Danmark og Finland).

Den godkjente organisasjonen i Danmark er DBI. De utsteder tre sertifikater, hvorav ett gjelder varme
arbeider generelt, ett for taktekking og ett sertifikat for ugressbrenning. Dansk sertifikat for taktekking er kun godkjent i Norge for taktekking. Dansk sertifikat for ugressbrenning gjelder kun varme arbeider ved ugressbrenning. Det generelle sertifikatet i Danmark gjelder for øvrige typer varme arbeider.

I Finland er den godkjente organisasjonen SPEK. Sertifikatet fra SPEK gjelder alle typer varmt arbeid.

I Sverige er det to godkjente organisasjoner som utsteder et sertifikat. Sertifikatet skal være merket med at det er i samsvar med standard SBF 2022. Sertifikatet gjelder alle typer varmt arbeid.

Det forutsettes at personer med sertifikat fra andre land må gjøre seg kjent med kravene som gjelder i Norge. Norske utøvere som skal utføre varmt arbeid i et annet nordisk land må enten gjøre seg kjent med regelverket i aktuelt land eller sertifiseres i landet arbeidet skal utføres.